Jeg har med interesse fulgt med på utformingen, høringen, debatten og nå vedtakelsen av den nye ekteskapsloven. Jeg har lovet en av mine venner å prøve og kutte ned på bruken av ordet "homofile" og istedet bruke "homse", fordi det er viktig at dette er et ord som ikke blir forbundet med skam og brukt som skjellsord. Det må være fantastisk og endelig kunne kalle sin ektefelle mann eller kone, istedet for partner.
Det er selvfølgelig trist at det i det hele tatt er et tema om homser og lesber er dårligere foreldre enn heterofile utfra legning, at heterofiles forhold er riktigere og mer anstendig og at rettighetene derfor skal være forskjellige. Hvor kom den ideen fra i utgangspunktet? Synet på homofili har variert stort gjennom tidene og i forskjellige kulturer. Det er aldeles ikke noe "nymotens" fenomen at homofili blir akseptert, og mye av farliggjøringen av homofili kommer fra religioner som kristendommen, islam og jødedommen. Motstanden mot at lesbiske skal få gifte seg blir ofte begrunnet i tradisjoner. Dette argumentet holder ikke mål, rett og slett fordi lovverket vårt må tilpasses det samfunnet det skal være med på å regulere. Jeg tviler på at det i dag er mange som mener at stemmerett skal være forbeholdt embedsmenn, byborgerskap og bønder, eller at kvinner ikke skal ha stemmerett. En artikkel i Dagbladet:
"mer krig enn kjærlighet" som jeg fant svært interessant går inn på flere detaljer, både når der gjelder ekteskapet i historisk perspektiv, og også dette med å få barn.
Motstanden har også blitt begrunnet i religion, da spesielt at Bibelen sier at homofili er synd. Men hva er bakgrunnen for at man mener det er i orden at et lands lovverk skal dikteres av en religion? Samfunnet vårt består av kristne ja, men også ateister, muslimer, buddhister, jøder og mange andre trosretninger. Kristendommen ble i deler av Norge innført med tvang, og at noe så personlig som tro skal påtvinges av staten er uhørt.
Det har vært mye fokus på barns oppvekstvilkår hos homofile foreldre og flere av motstanderne av den nye loven mener at alle barn har rett til en far og en mor. Mange barn i Norge har skilte foreldre, har mistet en eller begge av foreldrene sine eller har aldri kjent en av foreldrene. Jeg kan ikke for alvor tro at noen mener det er verre for et barn å vokse opp med 2 mødre eller 2 fedre enn hos 1 mor eller 1 far. Forskning har vist at så ikke er tilfelle, se feks
Forskningsrådet om homofile familier. Man har anført at barn av homofile foreldre vil kunne utsettes for mobbing, men for det første er mobbing et problem i de fleste aldersgrupper uavhengig av hvilken legning foreldrene har, og for det andre: møter man ikke seg selv i døra når man på den ene siden sier at ekteskap mellom homofile er synd, og på den andre siden at homser ikke bør få adoptere fordi barna kan bli utsatt for mobbing? Det er nettopp slike holdninger, om at homofile forhold er syndige og uanstendige som vil kunne skape mobbing og som vi må til livs.
Ja til likeverd.
Den norske sommeren er desverre kort, og det er ikke alltid vi er like heldige med antall soldager. Plutselig er sommeren over, og vi lurer på hvor den ble av. Det gjelder derfor å gjøre mest mulig ut av sommeren, så jeg har hentet noen forslag fra Cosmopolitan i tillegg til mine egne. Fyll sommeren med små og store øyeblikk som du kan varme deg på når kulda kommer snikende, det er ikke nødvendigvis så mye som skal til.
Inviter på sommerparty og server enkel fingermat samt drinker i sommerlige farger, pyntet med frukt og bær. Et tips er å dele en melon i to, fjerne innmaten og mose denne sammen med feks jordbær, sour mix, litt sukker eller melis, bland med vodka eller hvit rom , hell tilbake i melonskallet. Fyll på med isbiter og sugerør og server. Lag bowl med eller uten alkohol og bruk feks lime, jordbær og kiwi til å sette smak og farge på drikken. Strawberry daiquiri er den ultimate sommerdrinken, iskald og søt.
